Behandling

Alle som starter oppfølging hos meg gjennomgår en samtalebasert kartlegging. Her ser vi også på faktorer i livet som kan påvirke hvordan hørselsvanskene oppleves. En belastende hverdag, redusert overskudd eller høyt stressnivå kan gjøre det mer krevende å håndtere lyd og kommunikasjon, og dermed gjøre utfordringene mer merkbare.

Behandlingen bygger på prinsipper fra Tinnitus Retraining Therapy (TRT) og kognitive tilnærminger.

TRT bygger på kunnskap om hvordan hjernen bearbeider lyd, og hvordan tinnitus og andre lyder kan påvirkes av kroppens stress- og alarmsystem. Når en lyd oppleves som truende eller ubehagelig, kan det autonome nervesystemet reagere ved å øke oppmerksomheten mot lyden. Dette kan gjøre at lyden oppleves sterkere og mer plagsom.

Gjennom behandling arbeider man med å bryte denne koblingen, slik at hjernen gradvis lærer at lyden ikke er farlig. Målet er at lyden etter hvert oppleves som mindre fremtredende og får mindre plass i hverdagen.

Nedsatt hørsel

Nedsatt hørsel gir ofte utfordringer med å skille ulike lyder og signaler fra hverandre. Hørselen er den viktigste sansen i utviklingen av talespråk, og når lydbildet blir redusert på grunn av et hørselstap, krever det mer innsats å oppfatte hva som blir sagt.

Når mennesker er sammen, oppstår det ofte mye lyd. I omgivelsene rundt oss finnes det mange ulike lyder, som hosting, radiolyd, stoler som skraper mot gulvet og kopper og bestikk som klirrer. Samtidig kan flere personer snakke på én gang. Da kan det være vanskelig å oppfatte hvem som snakker, og hva som faktisk blir sagt.

Personer med nedsatt hørsel kan ofte oppfatte både lyder og tale som svakere og/eller annerledes. Det kan føre til at man hører at noen snakker, men ikke nødvendigvis får med seg innholdet i det som blir sagt. Dette kan skape utfordringer i kommunikasjonen og gi rom for misforståelser. Selv om audiopedagogisk oppfølging ikke gir deg bedre hørsel, finnes det flere verktøy og innlærte strategier som kan fungere som god støtte for å redusere lytteanstrengelser. Jeg tilbyr derfor:


  • Kartlegging av dine hørselsvansker
  • Informasjon og kompetanseheving om hørsel, om ditt hørselstap og hvordan dette kan påvirke dine muligheter til å oppfatte og være deltakende i det kommunikative og sosiale fellesskapet
  • Høretaktikk og kommunikasjonsstrategier - hvordan du og de nære rundt deg kan legge til rette for at du skal kunne oppfatte lettere
  • Bistand, veiledning og opptrening i bruk av hørselstekniske hjelpemidler, for å få best mulig utnyttelse av disse. 
  • Samtalefokusert kartlegging/intervju hvor vi også kartlegger andre medvirkende årsaker i livet som kan medføre et mer sårbart utgangspunkt for tåleevne, kognitive ressurser, stress med mer.

Nedsatt lydtoleranse

De fleste av oss har ulike preferanser når det gjelder lyder og lydnivåer. Noen lyder kan oppleves som mer behagelige enn andre, men for de fleste påvirker ikke dette hverdagen i særlig grad.

For personer med nedsatt lydtoleranse kan situasjonen være annerledes. Dette kan beskrives som en ekstra sensitiv hørsel, hvor lyder på et normalt lydnivå oppleves som ubehagelig sterke eller overveldende. Terskelen for når lyd oppleves som plagsom eller forstyrrende er lavere enn hos andre.

Nedsatt lydtoleranse kan ha betydelig innvirkning på livskvaliteten og påvirke flere områder av livet, blant annet sosial deltakelse, arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter.

Nedsatt lydtoleranse kan vise seg på ulike måter, og beskrives ofte gjennom begrepene hyperakusis, misofoni og fonofobi:

  • Hyperakusis innebærer sentral forsterkning innenfor de sentrale hørselsbanene, og medfører en økt følsomhet for lyd, der lyder som normalt oppleves som moderate kan føles ubehagelig høye eller til og med smertefulle.

  • Misofoni kjennetegnes av sterke følelsesmessige reaksjoner på bestemte lyder, ofte hverdagslige lyder som tygging, pusting eller tasting på tastatur. Reaksjonen kan være irritasjon, stress eller sinne.

  • Fonofobi er en fryktreaksjon knyttet til lyd, hvor personen kan oppleve angst eller bekymring for at lyder skal være skadelige eller ubehagelige

Nedsatt lydtoleranse kan for de fleste behandles, slik at lyder enten blir normalisert eller at man får en økt toleranse for lyder og det blir lettere å leve med den nedsatte lydtoleransen.

Jeg tilbyr behandling for nedsatt lydtoleranse og skreddersyr behandling til hver enkelt, slik at den er tilpasset dine behov og forutsetninger. 

Tinnitus

Tinnitus er en lydoppfattelse som oppleves i øret eller i hodet, uten at lyden skyldes en ytre lydkilde. Den oppstår som følge av aktivitet i det auditive nervesystemet, altså i hørselssystemet vårt. Det anslås at rundt 10–20 % av befolkningen opplever tinnitus. Av disse er det omtrent 10–20 % som har det som betegnes som plagsom tinnitus, også kalt klinisk signifikant tinnitus

Når tinnitus blir plagsom, skyldes det ofte hvordan hjernen tolker lyden. Hjernen kan ubevisst oppfatte tinnitussignalet som viktig eller truende, og begynner derfor å overvåke det. Dette kan aktivere kroppens stressrespons, med symptomer som økt puls, spenninger, raskere pust og utmattelse. Samtidig blir oppmerksomheten rettet mer mot lyden, noe som gjør den mer tydelig. Slik kan det oppstå en ond sirkel: Jo mer du reagerer på lyden, desto mer legger du merke til den — og jo mer plagsom blir den.

Her jobber vi med å legge tilrette for habitering:

Habituering av tinnitus handler om hvordan hjernen gradvis venner seg til lyden, slik at den oppleves mindre plagsom. Dette skjer på to nivåer: habituering av reaksjon og habituering av persepsjon.

  • Habituering av reaksjon betyr at de følelsesmessige og kroppslige reaksjonene på tinnitus blir svakere. I starten kan lyden skape stress, uro eller irritasjon, men etter hvert lærer hjernen at lyden ikke er farlig. Dermed avtar alarmresponsen, og man blir roligere selv om lyden fortsatt er der.

  • Habituering av persepsjon handler om selve opplevelsen av lyden. Når hjernen ikke lenger gir tinnitus mye oppmerksomhet, blir den mindre fremtredende i bevisstheten. Den kan fortsatt være til stede, men oppleves mer som en bakgrunnslyd som man ofte ikke legger merke til.

Til sammen gjør disse prosessene at tinnitus kan føles mindre belastende over tid, og hjernen prosesserer lyden mer som et nøytralt stimuli.